Barn i naturen bør settes på rødlista!

I en fersk publikasjon fra NINA er det funnet nedgang i alle aktivitetene som ble undersøkt fra 2013 til 2023 (Barn leker stadig mindre i naturen, NINA, 23.01.2024). Forsker Vegard Gundersen kaller dette en alarmerende utvikling og vi kan jo selv tenke etter: Når så du egentlig sist barn leke ute på egenhånd?
For det er den frie uteleken forskerne ser sterkest nedgang i. Vi kan lese at det er den frie leken der voksne ikke er til stede det spesielt har blitt mindre av. Og at barns kontakt med natur i stadig større grad skjer i barnehage, skole og SFO eller andre organiserte former. I en tidligere studie ble det pekt på at for mange barn så er skolevegen den siste arenaen hvor barna kan ferdes i grønne omgivelser, uten voksen styring eller organisering. Der de kan rote seg bort, utforske alle de små og store undere som naturen kan vise fram, glemme klokka og la seg inspirere til å utforske og forundre seg. Vel og merke for de som er så heldige å fortsatt ha en grønn skoleveg.

Friluftsrådene deler forskernes bekymring. Vi vet at å bevege seg i naturlige omgivelser er godt for små kroppers utvikling, samtidig som natur virker positivt på vår mentale helse og utvikling. Og kanskje enda viktigere enn den enkeltes fysiske og psykiske helse, -hvordan skal vi lære våre arvinger å ta vare på naturen vi lever av, hvis de ikke har et forhold til den? Gundersen i NINA sier det slik: - Gjennom å være ute får barn kunnskap og ferdigheter og utvikler en relasjon til naturen. Med det følger respekt og et ønske om å ta vare på naturen senere i livet. Og bør vi ikke også lære barna våre å bevege seg på egenhånd, kle seg etter været og møte utfordringer på egenhånd rett og slett for å gjøre dem mer robuste? Den som «har vært ute en vinternatt» kan bedre fote seg både i tussmørke og på glatte fortau, og ellers gjennom litt tunge stunder i livet.

Så, hvorfor tar vi barna våre ut av naturen? I vår komplekse og globale verden henger alt sammen med alt. Det er summen av krefter i samfunnet som gir den endelige prisen som skal betales. Inneaktiviteter, skjermenes tilbud om underholdning og krav om oppmerksomhet og prestasjoner, den såkalte tidsklemma og krav fra skole og organiserte aktiviteter er alle med på å lage terskler for barns egen bevegelse og bruk av naturen. Og i denne selvvalgte travle hverdagen så bilkjører vi velmenende barna til og fra det ene og det andre. Hvorfor? Fordi det er langt? Slitsomt? Vått? Glatt? Vind? Eller er det fordi det er for farlig?

Det ropes også et varsko om at barna våre også mister tilgang på grøntområder og natur å oppholde seg i. I NRK-serien Norge i svart, hvitt og grått har vi sett hvordan større naturområder blir nedbygd bit for bit. Vi bygger mer og mer veier, og vi bygger ned grøntområder i byer og tettsteder på samme måte. Og ser på gjengrodde skogholt som en arealressurs for nye boliger eller kjøpesenter framfor et mulig friområde til leik for barn og unge.
Som vi ser er årsakene til at flere nå slår alarm mange. Og når årsakene er mange, har vi mennesker vanskelig for å se en løsning. Og ofte er det ikke bare en løsning, det handler om at alle må gjøre sitt:

Foreldre kan gå mer ut sammen med barna og lære bort, vise dem nærområdet som de ikke kjenner og lære dem leker og ting vi holdt på med i egen barndom. Vi kan la være å tilby bilskyss til og fra skole og fritidsaktiviteter, og la skolebarn bruke snarveier og grønne lunger som skoleveg. Da må foreldrehjertet tåle å se ungene bli kalde, få litt puls og bruke litt lengre tid - det er ikke farlig! De fleste hjem har regler for skjermtid, hva med å innføre egne regler for utetid også. Kan vi rett og slett kaste barna ut litt oftere?
Skole/barnehage/SFO kan ha mer utetid og gi elevene opplevelser og erfaring med friluftsliv. Ansatte kan formidle kunnskap og respekt for naturen. Skolene må tørre å la barna utforske naturen, faktisk tørre å la dem klatre, snuble og slå seg litt. Skolen er en arena som når alle, men trenger støtte i arbeidet fra oss foreldre og de styrende sjefer og politikere.

Politikere kan legge til rette for at snarveier blir tatt vare på slik at barn kan gå selv. Ikke la bilen være trumfkort i en enhver arealsak. Dere må verne om arter, verdifull natur og grøntområder i nærheten av skoler/barnehager og boligfelt. Dere kan bestemme at alle barn skal ha sin «trollskog» å leike i. Og prioritere at skoler har nok ressurser til å ha mer friluftsliv i skolen. Flere lærere, billigere og enklere transportmuligheter der det er lengre avstander til naturområder.
Konklusjonen er at vi alle kan gjøre ganske mye for å gi barns frie lek i naturen en livskraftig og lys framtid. Det er faktisk opp til hver enkelt av oss om vi vil være en del av løsningen eller være en årsak til problemet. God tur ut!
Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal jobber for at friluftsliv skal bidra på best mulig måte til god fysisk og psykisk helse, bolyst og stedstilhørighet, redusert forbruk samt formidle kunnskap og respekt for natur.
Vi jobber aktivt for barn og unges friluftsliv gjennom blant annet Læring i Friluft og Friluftsskolen og som støtte for våre kommuner i areal og utviklingssaker.

Marte Melbø og Mattis Mikkelsen (Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal)